Den norske avisen BERGENS TIDENDE har i dag publisert en forkortet version av blogginnlegget nedenfor, under tittelen:


Gi meg stemmerett


Gi meg stemmerett, BT, 24. juni 2014


.................................................................................................................................

Stemmerett ved lokalvalg for nordmenn bosatt i EU-land


Bergen Bystyre har med Diane Berbain som 3. vararepresentant og gruppesekretær for Miljøpartiet De Grønne en representant med fransk statsborgerskap. Som fransk statsborger har hun stemmerett og valgbarhet i Norge ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Jeg har flyttet fra Bergen til Frankrike. Som norsk statsborger har jeg ikke stemmerett i min franske bostedskommune.


Drapeaux Rue de la Corniche LRK


EU-borgere i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg mens nordmenn i mange EU-land ikke har stemmerett i det hele tatt. Hvorfor har ikke Norge i forbindelse med EØS-avtalen sørget for at norske statsborgere bosatt i land i den Europeiske Union fikk stemmerett ved lokalvalg på samme måte som EU-borgere i Norge? Resiprositet er jo ellers et grunnleggende prinsipp i forhold til rettighetene i EU/EØS.

I Norge har siden 1982 alle utenlandske innbyggere som i minst tre år har bodd i landet, og dermed også EU-borgere, stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de nordiske landene har stemmerett fra det første året de bosetter seg i Norge.

I den Europeiske Union har etter Maastricht-avtalen fra 1992 EU-borgere som er bosatt i et annet EU-land enn hjemlandet, stemmerett ved lokalvalg i sin bostedskommune. For norske statsborgere er det overlatt til det enkelte EU-land om stemmeretten innvilges.

På nettsiden EUDO CITIZENSHIP, en del av “European Union Democracy Observatory “ (EUDO), finnes en oversikt over stemmerett og valgbarhet i den Europeiske Union.*)

I de nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland har norske statsborgere tilsvarende stemmerett ved lokalvalg som statsborgere fra disse landene i Norge. Spania har på grunnlag av resiprositet gitt norske statsborgere stemmerett etter en botid på tre år, valgbarhet er derimot forbeholdt EU-borgere. I Portugal har nordmenn med utgangspunkt i resiprositet stemmerett og valgbarhet etter fem års botid.

Som andre statsborgere fra land utenfor EU kan nordmenn få innvilget stemmerett ved lokalvalg i seks EU-land etter minst fem års botid (Belgia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovenia, Ungarn) etter minst 8 års botid (Slovakia) eller lang botid (Estland) og til dels andre spesifiserte forutsetninger. Dessuten innvilges det i fire av disse landene bare stemmerett og ikke valgbarhet (Belgia, Estland, Slovenia, Ungarn). Irland har gitt alle fast bosatte utenlandske statsborgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg etter de samme reglene som gjelder for Irlands egne statsborgere.

I Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Malta, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia og Østerrike er stemmeretten ved lokalvalgene utelukkende forbeholdt EU-borgere.

Nordmenn har som alle EØS/EU-borgere rett til å arbeide, studere og bosette seg i andre land i EU/EØS. Men når det gjelder lokalvalg i bostedskommunen så anvendes resiprositetsprinsippet bare i de tre nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland. Selv om Portugal og Spania legger resiprositet til grunn for nordmenns stemmerett så gjelder andre betingelser for norske statsborgere i disse landene enn for portugisiske og spanske statsborgere i Norge. I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og den er også en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som f.eks. kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Norge har allerede for 32 år siden gitt stemmerett ved lokalvalg til utenlandske statsborgere og dermed sett betydningen av å gi alle innbyggerne mulighet til å engasjere seg i det politiske livet. Som norsk statsborger bosatt i Frankrike vil jeg oppfordre norske politikere til snarest mulig å innlede forhandlinger med den Europeiske Union om norske statsborgeres stemmerett i EU.

Med utgangspunkt i den resiprositeten som ellers danner grunnlaget for avtaler med EU, burde gjensidig stemmerett og valgbarhet for EU-borgere bosatt i Norge og norske statsborgere bosatt i EU-land være en selvfølgelighet.

=> Dette blogginnlegget på fransk: Droit de vote pour les citoyens norvégiens aux élections locales dans l’UE ....................................................................................................................... Kilde: http://eudo-citizenship.eu/electora... (lastet ned 16. juni 2014)